Realist

Ja, jeg er og kommer alltid til å være realist. Dette på bakgrunn av hva livet har lært meg.

Beklageligvis har jeg lært meg at det å være realist gjør at jeg blir mindre såret over det som skjer meg. Kynisk? Nei, men en kan tenke at det ikke er så fryktelig langt i fra.

Jeg hadde meg en samtale med deg forrige dagen. Du fikk da et innblikk i litt av mine følelser og tanker, og jeg i dine. I samtalen kom det frem at du har oppført deg feigt for å beskytte deg selv. Mot hva?, spurte jeg. Svaret forundret meg. Dine egne følelser. Jeg bestemte meg imidlertid for å spare resten av samtalen til påskeferien. Da er vi på fjellet, alt er stille og rolig rundt oss, og vi vil ha tid til å la hverandre kjenne på hva den andre tenker og føler.

Jeg fant et sitat som passer så godt til hva hvordan jeg har det nå:

Det er lurt å være realist, men likevel ha tro på fremtiden

Jeg skal ha tro på fremtiden min...