Jeg trodde jeg skulle komme ut av limbo, men dengang ei.
Vi har nesten vært mer sammen nå når vi har bestemt at vi ikke skal være sammen, enn vi var før når vi var offisielt sammen. Samlivet vårt er som det var før, bare uten forpliktelser. Hva du tenker fremover, vet jeg ikke, men jeg vet hva jeg vil.
Hadde jeg ikke visst det, så hadde jeg vært borte for lenge siden. Du er så viktig for meg at jeg ikke kan bare ignorere det faktum at jeg vil dele livet mitt med deg. Nå er jeg imidlertid i en fase der klumpen i magen melder seg.
Har du panikk igjen?
Kommer du til å rømme igjen?
Vil du ha meg i livet ditt?
Hva vil du????
Jeg må bare lande klumpen, bite tenna sammen igjen, og vente, vente og vente....
Jeg hater fremdeles å vente på deg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar